Takk for meg?

Jeg hadde egentlig tenkt å takke for meg, og akkurat det innlegget har lenge ligget klart til publisering. Men hver gang jeg har tenkt å publisere det har jeg fått panikk! Jeg tenker jo som en blogger, gjør handlinger som en blogger og er alt for glad i dere som har fulgt meg, har lagt igjen kommentarer og liker det jeg deler. Jeg ønsker såvisst ikke å slutte å blogge!

Jeg jobber mye, og befinner meg midt i tidsklemma. Og siden størstejenta aldri har vært av den klåfingrete typen, kom det nesten som et sjokk at minstemannen ikke klarer å la noe få stå i fred!

Min lille familie

Pynting og stæsjing skjer på gradvis høyere stadier, hvorpå tiden og gleden over å være kreativ synker i samme takt. Heldigvis er dette bare en fase...

I sommer kjøpte jeg noen arkitektur- og designbøker. Jeg er svak for den type lektyre, og invisterte i en hel serie! De fire første har fått plass på bildelistene i stuen, mens de resterende ti må ligge på toppen av bokskapet. Jeg vil jo ikke at små barnehender skal få tak i de!

Jeg hadde aldri trodd at hverdagen skulle bli så overveldende travel, men det er den! Så hvordan rekker en alt man har lyst til?

Fine tanker til dere alle, enten dere befinner dere i den berømte tidsklemma eller ikke!