Fra 120 til 180

Vi har i flere år sovet på 120 cm. Men nå har vi kjøpt ny seng, og det en på 180 cm. Himmel og hav for en forskjell!! Sengen stjeler de fleste kvadratmeterene vi har på soverommet,  men det gjør rett og slett ingenting.

Vi var smarte og kjøpte en seng som har store skuffer i sokkelen. Og i de har jeg fått plass til alt av sengetøy, reservedyner og reserveputer.

Skuffene gjør at vi ikke kan ha vanlige nattbord. Enn så lenge står det en slitt krakk på min side, men hyller er kjøpt og skal henges opp på veggen og fylle nattbordenes funksjon.

Hyller som snart skal bli til nattbord. 

En ny stor skyvedørsgarderobe fyller den ene veggen, og i en krok har en kul knagg fått plass.

Denne knaggen er det sjelden det henger noe på... Den er
altfor fin til å gjemmes bak klær, syns jeg!

En beskjedent pyntet bildelist henger over sengen.  Her har jeg satt mitt nye favorittbilde, og festet to klypelamper. Bildet kjøpte jeg i butikken Vanessa Cardui på Majorstuen. Der er det alltid mye å finne! Og jentene som eier og driver butikken er supersøte!

Elsker lekenheten i bevegelsen på lampene.

Fin mandag!

Takk for meg?

Jeg hadde egentlig tenkt å takke for meg, og akkurat det innlegget har lenge ligget klart til publisering. Men hver gang jeg har tenkt å publisere det har jeg fått panikk! Jeg tenker jo som en blogger, gjør handlinger som en blogger og er alt for glad i dere som har fulgt meg, har lagt igjen kommentarer og liker det jeg deler. Jeg ønsker såvisst ikke å slutte å blogge!

Jeg jobber mye, og befinner meg midt i tidsklemma. Og siden størstejenta aldri har vært av den klåfingrete typen, kom det nesten som et sjokk at minstemannen ikke klarer å la noe få stå i fred!

Min lille familie

Pynting og stæsjing skjer på gradvis høyere stadier, hvorpå tiden og gleden over å være kreativ synker i samme takt. Heldigvis er dette bare en fase...

I sommer kjøpte jeg noen arkitektur- og designbøker. Jeg er svak for den type lektyre, og invisterte i en hel serie! De fire første har fått plass på bildelistene i stuen, mens de resterende ti må ligge på toppen av bokskapet. Jeg vil jo ikke at små barnehender skal få tak i de!

Jeg hadde aldri trodd at hverdagen skulle bli så overveldende travel, men det er den! Så hvordan rekker en alt man har lyst til?

Fine tanker til dere alle, enten dere befinner dere i den berømte tidsklemma eller ikke!

Rundt husveggene...

...er det stillaser. Både på fremsiden og på baksiden! Vi skal få ny fasade, ny veranda, nye vinduer og ny isolasjon. Ikke spesielt hyggelig å ha arbeidsgutter som kan observere det de måtte ønske, men heldigvis kommer resultatet til å bli bra! Til jul skal de være ferdige, og det blir jo en fin julepresang tross alt!

Endelig fredag!
Ønsker dere en fin en!

En enkel løsning

Kjøkkenbordet vårt har vært med meg nesten hele livet. Det stod i mitt barndomshjem, og jeg overtok det da mine foreldre pusset opp kjøkkenet. Bordet er av solid og tykk furu, og har blitt slipt ned et par ganger. Selv valgte jeg å male det hvitt.

I sommer fikk det et nytt strøk med maling, men den malingstypen jeg brukte trakk til seg alt mulig slik at bordet så skittent ut uansett hva jeg gjorde.
I stedenfor å pusse det ned og male det med en bedre malingstype, har jeg trålet byen rundt for å finne en kul voksduk, og endelig fant jeg en!

Jeg ønsket så absolutt ikke å ha den løst på bordet, men å stifte den fast til bordets underside.

Hva er vel mer fornuftig enn å ha voksduk på spisebordet når man har små barn?

`Nytt`bord, pyntet med sesongens første tulipaner.

Sort, hvitt og grafisk, og i tillegg praktisk! Jeg fryder meg over resultatet!

Herlig onsdag til dere som fant veien inn hit til meg.

Blomstrende glede

Noe av det beste med å jobbe med blomster, er den store gjensynsgleden når ulike blomstertyper er tilbake i sesong. I dag kom årets første ranunkler inn i butikken! Lykken er komplett!

Fin mandag!

Eye candy

Jeg tør å påstå at en blomsterdekoratør kan aldri få nok vaser. Jeg faller i alle fall stadig for noen nye!

Vasene er fra Khäler, og selges som et sett.
Jeg kjøpte mine hos TING.

Disse har jeg lenge hatt lyst på, og selv om de ikke er så bruksvennlige, er de fantastisk vakre. Jeg elsker formen på de og den herlige bevegelsen på vasehalsen.

Uteplantene er tatt inn for året, og hvite Pelargonia gjorde seg i disse vasene.

Nå som minstemannen når tak i alt som settes i gripehøyde, og vel så det, passer det perfekt å pynte stuebordet med småtteri som kan samles pent på midten. Eye candy!

Fineste søndagen ønskes dere!

So 2012

For første gang har jeg lagd cake pops. Minstemannen fylte ett år i går, og da var det en gyllen mulighet til å teste ut dette. Det skulle ikke være så vanskelig, men en liten utfordring ble det alikevel.

Jeg bakte en gulrotkake og lot den stå i kjøleskapet til dagen etter. Så kjørte jeg kaken i mixmasteren sammen med ostekremglasur til det ble en deigete konsistens, og deigen rullet jeg til kuler i passe størrelse.  Pinnene duppet jeg i smeltet sjokolade før jeg stakk de ned i kulene og deretter glaserte jeg de med ostekrem og pyntet med strøssel.

Jeg hadde oasis i bunnen av lattekopper og presenterte cake popsene stående i det.

De ble ikke like gode som de så ut, uheldigvis... Neste gang må jeg nok ha mindre glasur i deigen. Men det var uansett gøy å prøve!

Fin mandag til alle som titter innom!